Skålatårn Foto og kommentarer av Morten. Sist oppdatert: 01. 06 2006 |
Reiseskildring av tur 24-27. august 2000 |
Turgruppens årlige tur gikk i år til Skålatårn - Loen. I mange uker jobbet "primus motor" Eli Østenstad for å få dette til. Arrangementkomiteen var spente på hvor mange som ville melde seg på - da turen er mer krevende enn de tidligere turer vi har hatt. Etter av/påmeldinger endte det med 23 deltagere, som var i tråd med hva vi forventet. Vær melding var usikker - men vi var likevel optimister. |
![]()
Torsdag kl. 13.30 var vi reiseklare - de fleste godt skodd for turen - og noen også veltrente. Sjåfør på turen var alltid trofaste Geir Thomassen - denne gangen med "hjelpesjåfør" Arne Ospedal i bakhånd. Første stopp var Nyborg - og deretter bar det nordover via Lavik - Brekke, Førde, Byrkjelo til overnatting på Kari-stova. På Kari-stova ble vi innkvartert i hyggelige omgivelser. Som vanlig ble det utdelt diverse "effekter" som belønning for deltagelsen. Effektene kom vel med senere på turen. Vi inntok en middag før vi gikk tidlig til køys - en lang turventet neste dag. . . . |
Fredag kl. 06.30 var det vekking - pakking - frokost - og deretter busstur til Loen. En siste "proviantering" - og så bar det oppover. Siw, Jon, Magne, Arne, Geir og Lise valgte å gå ned igjen samme dag. Vi andre fyrte godt (i ovnen). Eli og Solveig "disket opp" med mat m.m. som vi andre hadde båret opp. Etter å ha inntatt mat og drikke ble det sang (og mer drikke) før vi forberedte oss på solenedgangen (i 1848 meter over havet). Et fantastisk syn! Senere bar det til sengs - på hemsen - i 3 etasjes "sirkelsenger". Da vi var vel i seng - dukket det opp 4 jenter - midt på natten. Dumdristig å "karré seg opp" til tårnet etter mørkets frembrudd - men det gikk bra. |
![]() |
Søndag dro vi videre hjemover. Vi la inn en liten tur i Matre - i forsøk på å løse opp i mer og mindre stive muskler. Vi var hjemme igjen ca. kl. 17.00. Med bakgrunn i tilbakemeldinger var alle enig om at turen var helt spesielt - meget avkoblende, hyggelig og avstressende. De fleste vil nok neppe ta turen til Skålatårn igjen . . opplevelsen av Skålatårn i strålende vær var enestående - men hard ! Tilfredsstillelsen av å ha klart de 1848 meters stigning opp til det helt spesielle tårnet - er også god å ta med seg. De som ikke var med - kan angre.. . . . . Takk til Eli som gjorde turen mulig!!! Flere Bilder1 Flere bilder2 og flere bilder3 Bilder fra Liv og Eli |
Mer om skålatårn |